6. runde: Når klinten skilles fra hveten

Torstein Bae kommenterer:

En noe forsinket 6. runde bød på store overras-kelser: Daniel Hersvik slo Kjetil Lie og Anita Hersvik vant mot Sagafos. Det var med andre ord en stor dag for Hersvikene. Vi får håpe Brattås store sønner kommer seg til neste runde. Kjetil har fortsatt muligheten til å gjøre et godt resultat. Magne får trøste seg med at han kan være med i det åpne NM mange ganger til.

Daniel Hersvik vant på en overbevisende måte, men åpningsspillet til Kjetil var det nok en gang mye å utsette på. Det er vel og bra å spille uortodokse varianter, men det er lite heldig hvis man føler at man ikke kan spille ens egne åpninger pga. motstanderens over-legne teorikunnskaper. Partiet viste at Kjetils teorikunnskaper i Moder-ne forsvar ikke var noe særlig å skryte av. Både Sf6 og 0-0 kom før de fleste ville anbefalt, og Kjetil fikk en svært lite aktiv stilling. "Ååh, jeg spilte så dårlig i åpningen" stønnet Kjetil etter partiet. Løkkenytt kan ikke si seg uenig i denne dommen. Hva med å lese litt teori, Kjetil ?

Mer spektakulær var Anita Hersviks seier over Magne Sagafos. I en sluttspill som var vunnet for ham, sovnet Magne så til de grader at han tapte på tid i det 40. trekk. Trist for Magne, men urettferdig er det ikke: kontroll over klokka er en meget viktig del av turneringssjakk. Selv om enkelte er kronisk tidsnødsnarkomane hele livet, får vi håpe at dette ikke er tilfellet med Magne. De fleste vokser det av seg.

På de andre bordene var det ingen som nådde de samme dramatiske høyder som partiet Hersvik-Sagafos. Pronstad-Øgaard var imidlertid morsomt: se partispalten for noen kollektive forseelser.

Partiet Åkesson-Mellem var så klart som man skulle forvente ut i fra ratingforskjellen. Selv om svensken ikke fikk så alt for stor fordel ut av åpningen, var det hele avgjort da en stygg bukk sendte Mellem rett i bakken. Engelsk viste seg dermed å være akkurat så effektivt mot lavere ratet motstand som Joel hadde håpet. Løkkenytt vil likevel ikke applaudere åpningsvalget.

Hvor dårlig står det egentlig til med norsk juniorsjakk ? Spørsmålet virket svært relevant etter å ha sett hva som ble prestert på 3. bord mellom Dagfinn Snarheim og Torbjørn Hansen. Partiet var en eneste stor farse, der Torbjørn startet forestillingen i det 6. trekket med å bukke bonden på g7. "Fy faen, å spille så dårlig da ! Stå til tap etter 6.trekk !" sa Torbjørn da han kom ut av spillelokalet etter en lang tenkepause. Dagfinn viste seg imidlertid å være enda mer gavmild enn Torbjørn. Han bukket en offiser da han spilte det utrolig dårlige Dxh7. Nei og nei og nei og nei.

De andre bordene hadde nok respekt for turne-ringen til ikke å bukke offiserer i ett trekk. Sjur Ferkingstad beseiret Espen Lie i et komplisert parti. "Jeg hadde null oversikt" framholdt Sjur etterpå, uten at vi vil tro dette var noen trøst for Espen. De har begge to gjort OK resultater uavhengig av dette resultatet. David Hodge tok nok en gang en merkelig remis: denne gang mot Joachim Berg-Jensen etter å ha spilt opp en fordel. Sluttstillingen var også klart fordelaktig for engelskmannen.

Tilbake